Informasjonstavla ved stabburet på Uppigard. Foto: Anders Medhus
Stopp 2 av 10

Skysstasjonen – da verden kom til Bolkesjø

Informasjonstavla ved stabburet på Uppigard. Foto: Anders Medhus

Fredet allerede i 1923 

Se bort mot tunet der borte. Det er Uppigard Bolkesjø – den øvre gården – og i lange tider var dette en viktig skysstasjon for reisende. Historien begynner med sølvet. Da sølvgruvene på Kongsberg åpnet i 1624, ble det liv og røre i regionen. Gruvedriften gjorde det enkelt å reise fra Kristiania (Oslo) til Kongsberg og med en dagsmarsj med hest fra Kongsberg rakk en akkurat frem til Bolkesjø før mørket falt på. Her kunne de reisende bytte hester, få varm mat og tak over hodet. På kart fra 1600-tallet var Telemark ofte tegnet blankt, merket som terra incognita – ukjent land. Få hadde enda turt å utforske området, men det skulle endre seg.  Så, på 1800-tallet, skjedde det noe nytt. Geolog Jens Esmark var sendt fra Kongen i Danmark til Sølvverket. Han utforsket området og er blant annet kjent for førstebestigningen av Gaustatoppen, samtidig besøkte han Rjukanfossen og erklærte den å være «det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele Verden». Ryktet spredte seg raskt – til hoffet i København og videre til overklassen på kontinentet. Malere som J.C. Dahl og Johannes Flintoe foreviget Gaustatoppen og Rjukanfossen på lerretet, og bildene fanget en hel verdensdels fantasi. Les mer om kunstnerne som foreviget Bolkesjø på det flotte skiltet, satt opp av Kunstnerleden.  Plutselig ville alle hit. Overklassen fra Londons saloner og Paris' boulevarder satte kursen nordover – og veien gikk via Bolkesjø. Jules Verne var her i 1861, kanskje på jakt etter de samme villmarkene han senere skulle fylle romanene sine med. USAs tidligere president Ulysses S. Grant i 1878. Og i 1839 satt den engelske godseieren Anne Lister ved langbordet her inne, sammen med sin kone Ann Walker. Anne førte dagbok om alt – om maten de ble servert, husene de bodde i, transporten og vertsfolket. I dag er dagbøkene hennes kjent verden over gjennom BBC-serien Gentleman Jack, og står oppført på UNESCOs Memory of the World-liste – ved siden av Magna Carta og Anne Franks dagbok. Et lite stykke verdenshistorie ble altså skrevet akkurat her. Stabburet, loftet og hovedbygningen står her fremdeles, alle fra 1700-tallet, fredet allerede i 1923 – blant de aller første fredningene av sitt slag i Norge. Da var Bolkesjø blitt så populært at skysstasjonen var for liten og Bolkesjø Hotell var i full drift.

Flere bilder

1/4
Før: Uppigard Bolkesjø 1887 — historisk foto. Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum
Før: Uppigard Bolkesjø 1887 — historisk foto. Axel Lindahl / Norsk Folkemuseum
Nå: Uppigard Bolkesjø i 2008, refotografering utført av Oskar Puschmann for NIBIO
Nå: Uppigard Bolkesjø i 2008, refotografering utført av Oskar Puschmann for NIBIO
Joan Blaeus kart fra Atlas Major (1662) — Telemark tegnet som terra incognita
Joan Blaeus kart fra Atlas Major (1662) — Telemark tegnet som terra incognita
Suranne Jones og Sophie Rundle som Anne Lister og Ann Walker i BBC-serien Gentleman Jack
Suranne Jones og Sophie Rundle som Anne Lister og Ann Walker i BBC-serien Gentleman Jack

🧠 Quiz

0 poeng ⭐

Adolph Tidemand er en av nasjonalromantikkens mest kjente malere. Ett av hans mest ikoniske bilder "Norsk juleskikk" har en helt spesiell kobling til Bolkesjø — hva tror du den er?

Kulturminnefondet

Prosjektet er støttet av Kulturminnefondet