Årestua i dag. Foto: Anders Medhus
Et av Norges eldste bolighus
Tømmeret i Årestua er datert til første halvdel av 1200-tallet. Det gjør den til ett av de eldste bevarte bolighusene i tre vi kjenner til i Norge – og i verden. Huset ble reist i samme periode som Heddal stavkirke, som ligger bare 30 minutter herfra. Norge var da samlet under Håkon Håkonsson, og vikingtiden «nettopp» avsluttet. I over 800 år har dette tømmeret stått her på Bolkesjø – gjennom svartedauden, kriger, hungersnød og velstand. Store deler av befolkningen i Nord-Europa bodde i årestuer frem til 1700-tallet. Navnet kommer fra åre, som betyr ildsted. Bålet brant midt på gulvet, og røyken fylte rommet før den slapp ut gjennom en åpning i taket, kalt ljore. Vinduer fantes ikke. Ildstedet var sentralt – her ble maten laget, her fikk de varme, det var lys, og her samlet folk seg på mørke kvelder. Dette var hovedbygningen på gården. Det er spesielt å tenke på at her har mennesker opplevd gode og dårlige dager gjennom 800 år. Huset ble «oppdaget» så sent som i 2020, da dendrokronologiske prøver avslørte alderen. Vi var i ferd med å gi bort det vi kalte «eldhuset» til bygdetunet i Heddal, men med de sensasjonelle prøvesvarene var det ikke lenger aktuelt – huset hørte til på Bolkesjø. Her bodde det folk helt frem til 1970-tallet, da de siste beboerne flyttet ut. At huset i dag tar imot gjester, ser vi på som vern gjennom bruk. Nå er det dere besøkende som bidrar til at vi kan ta vare på de gamle bygningene, historiene og tradisjonene.
Vi valgte å ikke bare redde huset, men å gjøre det til et helt spesielt sted. Huset ble plukket ned stokk for stokk. Martin Eriksen og Trygve Lia, tradisjonshåndverkere godkjent av Telemark fylkeskommune, arbeidet med tømmeret i en hall i Morgedal vinteren 2022/2023. Hver stokk ble gått gjennom, og så lite som mulig ble byttet ut med nytt treverk. Det aller meste av tømmeret er fra 1200-tallet. Tømmerkassen ble satt opp igjen på ny tomt med panoramautsikt over Telemarksfjella, på en grunnmur forblendet med gråstein. Huset fikk nytt torvtak, nye vinduer og dører, og gulvet er lagt i stein. Det er isolert, og utvendig er det gamle tømmeret beskyttet av en kledning i håndhøvlet, grov malmfuru, lignende den stående panelen på Heddal stavkirke. Inne kan du legge hånden på stokkene og kjenne dem selv – de samme stokkene som har holdt utallige generasjoner varme gjennom kalde vinternetter. Vi har prøvd å lage et sted som hedrer historien til huset. Åren er ført videre med et ildsted midt i rommet, og det er langbord og soveplasser i hjørnet. I tillegg har vi bygget et tilbygg, for å kunne tilby gjester alle fasiliteter.
Istandsettingen er delvis finansiert av Kulturminnefondet.

FørNåVindlausloftet i Eidsborg regnes som Norges eldste profane trebygning, datert til 1167. Hva skiller Årestua fra Vindlausloftet?