Blomsterenger med geitrams, prestekrager og andre villblomster — resultatet av tradisjonell slått
Blomsterenger og stulsdrift
Utnyttelse av ressursene i utmarka
Bygningen foran deg er et vårfjos – en bygningstype som forteller noe om livet på gården gjennom året. Her ble dyra holdt om våren, i overgangen mellom den lange vinteren inne og sommerlivet på stulen. Gårdsåret fulgte naturens rytme tett. Vinteren var en kamp om å ha nok fôr til å holde dyra i live til gresset kom igjen. Når snøen slapp taket, ble dyra sluppet ut på beite rundt gården, ved vårfjoset, der våren kom først. Så ble de drevet videre til stulen i skogen, og til slutt opp på fjellet. Mens dyra var på stulen, fikk graset hjemme vokse, og det ble slått og tørket til vinterfôr – samtidig som dyra spiste seg feite på ressursene som var tilgjengelige i utmarka. Seterbruket i Norge og Sverige ble i 2024 skrevet inn på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Det er den levende kunnskapen som er anerkjent, og som det er viktig at ikke blir glemt.
På bildet fra ca. 1900 ser du at det ikke var noen trær mellom jordekanten og vannet Bokke. Vi har startet et større prosjekt, der vi sakte, men sikkert tar kulturlandskapet tilbake. Første del var å hugge noe av skogen som hadde kommet opp de siste hundre årene. Deretter gjerdet vi inn området mellom jordet og vannet. Nå er det igjen beitedyr her hver sommer, og sauene pleier kulturlandskapet. Det er fint å se hvordan dyra trives, og hvordan landskapet igjen formes av bruken. Jordene holdes i hevd gjennom gressproduksjon.
Rundt tunet har vi tre slåtteenger på til sammen rundt fem dekar. De ligger i bratte, ofte tørre kanter rundt jordene, der det har vært lite moderne gjødsling. Slåtteenger er et av de mest truede naturmiljøene vi har i Norge, og de er helt avhengige av at mennesker steller dem. Vi har skjøttet engene målrettet siden 2013, og i 2026 fikk vi en ny skjøtselsplan fra Kulturlandskapssenteret i Telemark.
Engene slås ikke før rundt 10. juli, når de fleste plantene har blomstret og satt frø. Graset tørker på bakken i noen dager, og så samles høyet opp og fjernes, slik at jorda holdes næringsfattig. Mye slås manuelt. Tunge maskiner ville pakket jorda. Uten årlig slått gror engene igjen og mister artsmangfoldet som har bygget seg opp gjennom århundrer.
Etter at et lite felt ble ryddet for bjørk, dukket solblom opp. Den er sterkt truet i Norge og har trolig ligget i dvale i jorda i lang tid. I 2026 plantet NIBIO ut systermarihand, en sårbar orkidé, i Brattrein.
Tenk – før vi begynte med intensiv gjødsling av dyrket mark, var det ofte slik engene så ut!
Hvorfor blir høyet fra blomsterenga samlet opp og fjernet etter slåtten?