Smia på Bolkesjø Gaard
Stopp 6 av 10

Smia

Smia på Bolkesjø Gaard

Trengte de noe, måtte de lage det selv

Historien

Smia står her i jordekanten, og det er ikke tilfeldig. Ild og gnister hørte ikke hjemme tett på gårdstunet, og smia ble derfor plassert på trygg avstand – et trekk du finner igjen på de fleste gamle norske gårder. Smeden var en nøkkelperson. Alt av redskap – ljåer, hestesko, kramper, beslag og verktøy – måtte lages og vedlikeholdes på gården. Kunnskapen gikk i arv, og håndverket er langt eldre enn denne bygningen. Rundt Bolkesjø finnes det spor etter jernutvinning fra eldre jernalder, fra rundt 500 f.Kr. til 550 e.Kr. Det er påvist groper brukt til å utvinne jern av myrmalm både ved Bolkesjø og Follsjø. Spredt i skogen ligger også trekullgroper – restene etter trekullet som måtte til for å få varmen høy nok, både i blesterovnene og i smia. Prosessen var krevende. Myrmalmen ble gravd opp, lufttørket, røstet på bål og knust. Deretter ble den fylt lagvis med trekull i en blesterovn av leire, mens belger blåste inn luft og temperaturen ble drevet opp godt over 1000 °C. Slagget smeltet og rant ned i en grop under ovnen. Tilbake lå en seig, glødende jernklump – en lupp – som ble hamret gjentatte ganger for å presse ut urenheter. Deretter ble jernet tatt med til smia, og her begynte jobben med å forme det til den gjenstanden smeden ønsket.

Flere bilder

1/3
Ambolter og smedverktøy i smia
Ambolter og smedverktøy i smia
Inne i den restaurerte smia
Inne i den restaurerte smia
Den ferdige belgen.
Den ferdige belgen.

Slik ble smia satt i stand

Smia var i dårlig stand, den hadde ikke vært i bruk på mange år og måtte reddes før det ble for sent. Den ble demontert og fraktet til Seljordheia. På veggen inne i smia ser du også spor etter en tidligere flytting: flyttemerker hugget inn i tømmeret. I Seljordheia restaurerte Trygve Lia og Martin Eriksen smia innendørs gjennom vinteren 2024. Stokker med råteskader ble byttet ut med nytt tømmer fra gårdens egen skog. Våren 2024 kom smia tilbake til Bolkesjø. Tomta var gravd noe ut og hjørnesteinene lagt klare, og tømmeret ble satt opp igjen. Smia fikk nye sperrer og lekter, tak av bølgeblikk, takrenne, vindskibord, beitskier og ny dør. Grunnmuren og inngangstrappen er lagt i naturstein. Inne er eisa restaurert. Belgen ble satt i stand av Håkon Fjågesund i Flatdal, se film med Håkon under. Den er laget med saueskinn, limt på treverket med kaninskinnlim. Nå står den på et nytt stativ, med rør inn i eisa, og betjenes med taljer. Gulvet er stampet jord, og inne står også diverse smiredskaper fra gården, samt en ambolt vi har fått i gave. Smia er endelig klar for bruk igjen.

Istandsettingen er delvis finansiert av Kulturminnefondet.

Se belgen bli restaurert

Håkon Fjågesund, tradisjonshåndverker fra Flatdal, viser hvordan belgen i smia ble restaurert.

Bilder fra istandsettingen

1/6
Smia settes opp igjen i jordekanten på Bolkesjø.
Smia settes opp igjen i jordekanten på Bolkesjø.
Smia sett fra baksiden.
Smia sett fra baksiden.
Smia — slik den så ut før istandsetting.
Smia — slik den så ut før istandsetting.
Inne i smia før istandsettingen, med essa av stein og stativet til belgen.
Inne i smia før istandsettingen, med essa av stein og stativet til belgen.
Den gamle belgen før restaureringen.
Den gamle belgen før restaureringen.
Smia etter restaureringen, mars 2024. Nytt tømmer er felt inn, og hver stokk er merket.
Smia etter restaureringen, mars 2024. Nytt tømmer er felt inn, og hver stokk er merket.

📖 Ordliste

Eisa
— Ildstedet i smia
Belgen
— Trekkverk som pumper luft inn i ilden for å øke temperaturen
Myrmalm
— Jernforbindelser som har samlet seg i myrer, brukt som råstoff
Trekullgrop
— Grop i terrenget som viser hvor trekull ble produsert
Lupp
— Den rå jernklumpen som sitter igjen etter utsmeltingen
Blesterovn
— Ovn der jern ble utvunnet av myrmalm
Røsting
— Oppvarming av malmen på bål før den skulle i ovnen

🧠 Quiz

0 poeng ⭐

En vanlig grill holder rundt 250 °C. Hvor varmt må det bli for å bearbeide jern — og hva er hemmeligheten bak å nå den temperaturen?

Kulturminnefondet

Prosjektet er støttet av Kulturminnefondet